fredag, februar 18, 2011

Syk

Også hypokondere kan bli syke. På samme måte som de paranoide kan ha noen etter seg, de som alle andre.

Nå er jeg virkelig syk. Jeg ligger på sofaen i stua med alle lysene på og hoster. For hvert host gjør det veldig vondt et sted bak på ryggen, og da tenker jeg: Nyrene.

Eller: Lungene.

Lungebetennelse? Er dette slutten? Etc.

Sånn sitter jeg og underholder meg selv.

Venter på at trøttheten skal overmanne hosten. Klokka er ti over to på natta. Mens jeg venter ser jeg på TV-serien The Good Wife, som handler om eks-rik-politikerfrue som må klare seg selv etter at mannen er blitt tatt med buksa nede (horer, hasj, underslag). Etter 13 år som ekte amerikansk homemaker må hun igjen ta på seg den trange drakten og stiletthælene og bli det hun var før hun gikk under jorda som husmor: advokat. Med en masse folk som motarbeider henne, på grunn av mannen, som nå sitter i fengsel, og noen ytterst få allierte. Vennene fra det fine nabolaget har snudd henne ryggen.

Så her er det bare å gni seg i hendene og knurre REVENGE... REVENGE... som Michael Palin i A Fish Named Wanda, da han endelig fikk tatt hevn over han jeg ikke husker navnet på, som satt fast i den våte betongen mens Michael Palin rullet over ham med en bulldoser og skrek REVEEEENGE!!! REVEEEENGE!!!

Men nå ville ikke det gratis-nettstedet jeg bruker til å se serien mer. Derfor fikk jeg ikke vite om sønnen til de tidligere naboene virkelig hadde drept den nattevakten. Eller om noen virkelig hadde fotoshoppet bildet av eksmannen hennes sammen med en hore, noe sønnen hennes oppdaget på macen sin osv.

På mine gamle dager er jeg blitt avhengig av å se filmer og serier med kvinner i hovedrollene. Når jeg beveger meg rundt i samfunnet føler jeg meg mer og mer som en neger (kvinne) som beveger seg rundt i et samfunn dominert av hvite (menn).

Hver gang jeg finner noe jeg kan kjenne meg igjen i, er det som å komme til en oase i ørkenen.

Eller som å komme hjem.

Som å gå rundt hele dagen i et slags utland, og så plutselig treffe noen som snakker språket ditt, helt tilfeldig på et gatehjørne.

Neste serie jeg skal begynne på, er The Closer, med Kyra Sedgwick, som for øvrig er halvsøsteren til jazzmusikeren Mike Stern, som jeg har vært på konsert med. Kyra er gift med Kevin Bacon, han med de svære neseborene. Eller tettsittende øynene. Et eller annet rart er det ihvertfall med ansiktet hans. De ble begge svindlet av Bernie Madoff. Hvorfor vet jeg dette? Dette er bare en milliarddel av alt jeg vet. De har vært gift siden 1989. (Wikipedia) To barn. Hun ville opprinnelig ikke ta rollen, fordi hun ville bli opptatt seks måneder i året og opptakene var i LA, men så sa ’Kev’: Well, I think you should do it... (YouTube).

Å herregud.

Jeg er lei av internetten.

Hodet mitt er fullt av papegøyer.

Og hosten er fremdeles større enn trettheten. Vil trettheten snart overmanne hosten?

Nå hoppet katten ned fra sofaen.

Huset er stille. Finnes det noe mer ensomt enn et hus der alle sover?

En katt som tygger tørrfor høres som et menneske som tygger knekkebrød.

3 kommentarer:

Suzy Dahl sa...

Betalte nettopp EUR9.99 (enjoy unlimited watching i en måned) for å få vite om sønnen til de tidligere naboene myrdet den nattevakten eller ei.

katrine sa...

og hva gjorde sønnen? Myrdet han nattevakten?

Suzy Dahl sa...

Nei, nei. Dette er jo en gutt som vår heltinne passet da han var liten! Hun har jo praktisk talt oppdratt ham! Hun kjenner ham, og vet at han ikke kunne drept noen. Det er dette som er så deilig med disse seriene. I virkeligheten kunne det jo godt tenkes at han hadde gjort det. I virkeligheten hadde det nesten vært ganske sannsynlig. Men på TV er det to streker under svaret og alt går opp i en høyere enhet. AH!