fredag, januar 21, 2011

Hypokonderens vise

Hvorfor rykker det sånn i øyet?
Hvorfor skjelver jeg i ansiktet?
Hvorfor falt den føflekken av?
Hvorfor gjør det innimellom så vondt i tåa
som om jeg har hodepine i tåa
Hvorfor verker det i tannkjøttet
Hvorfor blir legen så gretten når jeg kommer
for annen gang på en måned
og bare vil teste meg litt
bare en aldri så liten MR
sånn at jeg kanskje kan
få øye på en eller annen figur
som farer rundt der oppe
og lager kvalm
for eksempel en figur fra Andeby

Radiografen kommer til å
feste testresultatet til lystavla
ta et par skritt tilbake
og utbryte
Du verden!
Det er et under at denne pasienten fremdeles henger sammen!
Med alle disse tegneseriefigurene løpende rundt
oppe i skallen
burde hun sittet oppe på Gaustad
lenket til en radiator
for lenge siden!
Men her er en pille
bare ta to hundre milligram tre ganger om dagen
Så blir alt bra

En stund er jeg rolig
Men etter et par uker
begynner uroen igjen å boble
Og jeg avtaler ny tid
Sitter igjen i stolen
Bruker en masse kompliserte ord
for å få legen til å
krysse av på flest mulig ruter
på blodprøveskjemaet
Jeg holder øye med ham
og snakker ham i senk
slik at han til slutt bare krysser av og krysser av
i hytt og pine
tydelig irritert
Men det kan jeg ikke ta hensyn til
For tenk når jeg ligger der
med full spredning
Da vil jeg helst vite at jeg gjorde det jeg kunne
mens det ennå var tid
Fornøyd går jeg ut i gangen
med et skjema fullt av deilige kryss
og setter meg ned for å vente
utenfor laboratoriet

Og sånn går den dagen

9 kommentarer:

ogjegbare sa...

Ja! Hvorfor kan de ikke bare kjøre på når de først skal ta blodprøver? Jeg prøver å snakke meg til så mange som mulig. Drar fram alle metabolske syndrom, diabetes- og MS-diagnoser i slekta. TEST MEG!!!!

Suzy Dahl sa...

Nemlig! Hadde jeg vært rik hadde jeg ikke gjort annet enn å teste meg. Snart skal jeg sende inn DNA-et mitt til en eller annen lab et sted i utlandet for å finne ut ... ja, det som går an å finne ut ved sånne tester, nemlig mest mulig!
Se på bildet over her, nå har jeg kopiert inn Donald i hjernen min. Noen ganger kan jeg nesten føle det helt fysisk, at han rusler omkring der oppe.

ogjegbare sa...

Å, DNA-test. Ja, det hadde vært noe!

Hva er forresten de små klumpene nede til høyre for hjernen? De må du få sjekket.

Suzy Dahl sa...

Shit! Må få tatt en ny test. Og skifte fastlege.

fr.martinsen sa...

Jeg kastet opp så mye denne uka at den indre muskulaturen som det er så attråverdig å trene var støl dagen etter og jeg har hatt et trykk innimellom øverst i magen og det er noe med magesyre tror jeg, er det fordi jeg drikker for mye, er det når jeg har spist ost, var det fordi jeg ble vill med grapejuice denne uka?

Jeg tør ikke gå til legen, tenk hvis legen sier gastrasomething og vil stikke en slange ned gjennom halsen min forbi alle refleksene som roper nei! for å se om jeg har magesår eller langt verre med kreft i.

Skal jeg dø av den osten, av all den vinen, men jeg vet ikke, på ferien som varte 4 uker drakk jeg jo og spiste ost og jeg hadde ikke vondt, så det er sikkert ok, jeg trenger ikke gå til legen, men det har skjedd før også når jeg tenker meg om, tåpelig å være redd legen og en slange i halsen hvis det som kommer etter er verre. Men det vet man jo ikke. Og hva med den merkelige prikkinga i huden i går, har jeg aldri kjent før.

Suzy Dahl sa...

Fælt å gå rundt i en kropp man ikke har oversikt over. Det skulle finnes et panel et eller annet sted på kroppen som blinket hvis man f.eks. hadde for lave verdier av ditt eller datt, om man trengte å ta ekstra d-vitaminer. Og hvis man fulgte alle påbud fra det panelet, kunne man slappe av. Problemet er at det vile antagelig ikke hjulpet, ihvertfall ikke for meg, antagelig ville det bare gjort alt verre.
Skulle jeg tatt den gastroskopi-undersøkelsen måtte jeg fått noen virkelig heavy beroligende tabletter først, det er sikkert. Tror man kan få det, synes jeg har hørt noe om det. Nei, forresten, jeg ville fått full narkose. Eller kanskje ikke, da åpner man jo for en rekke andre 'bivirkninger'. Ah, hvor er konjakken???

fr.martinsen sa...

Det fins trøst å få de mest overraskende steder. Nå leser jeg i Keith Richards, han skriver: Throwing up is not such a big deal. It's in order to make you better.

"Where's Mick gone?"
"He's chucking up backstage."
"Well, me next!"

Suzy Dahl sa...

Keith har nok erfaringer med spying, ja. Skjønner ikke at han har overlevd, all den spyinga gjennom den tynne skranglete kroppen. Han er et bevis på hvor mye menneskekroppen tåler, tross alt. Det er også en trøst!

Suzy Dahl sa...

Keith har nok erfaringer med spying, ja. Skjønner ikke at han har overlevd, all den spyinga gjennom den tynne skranglete kroppen. Han er et bevis på hvor mye menneskekroppen tåler, tross alt. Det er også en trøst!